«Med lov skal landet byggast, og ikkje med ulov øydast»
750-års minnemarkering av Magnus Lagabøters landslov av 1274
Opning v/ Oppdal historielag
Musikkinnslag
Foredrag om landslova v/ Jørn Øyrehagen Sunde
Høve til spørsmål om Landslova
Servering
Inngang 200 kr
Foredragshaldar: Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo/OsloMet. Sunde har via formidling mykje merksemd. Han har halde nesten 800 føredrag utanfor akademia, vore med å laga fire historiske utstillingar, delteke i radio- og tv-program, og skrive ei rad kronikkar og lesarinnlegg. Sunde har tre gonger fått undervisningsprisen ved Juridisk fakultet i Bergen, og fekk i 2012 Meltzer-prisen for framifrå formidling. I 2020 held han Aarebrot-førelesinga om kommunikasjonsteknologi og rettsstat i rettshistoria, og i 2023 fekk han Sarton-medaljen av universitetet i Gent for framifrå rettshistorisk forsking.
Foto: Hans Jørgen Brun
For 750 år siden, i 1274, var Norge ledende i Europa. Vi var det første landet etter Romerrikets fall som fikk en fungerende landslov, altså en lov som var lik for hele landet.
Forfatter: Aslak Sira Myhre, Nasjonalbibliotekar
Kronikken er første gang publisert 19. august i Aftenposten
Magnus Lagabøtes landslov var et juridisk og politisk nybrottsarbeid som kan sammenlignes med Magna Carta i England et halvt århundre før. Den regulerer alt fra arv og eiendom til fattigomsorg, skatt og militærvesen.
Lovarbeidet var så grundig og godt at loven ble stående som norsk lov i 400 år. Først langt inn i dansketiden, under kong Christian 5., ble Landsloven erstattet med en ny lov.