Leder i OPP  v/ Per Ole Aalberg 18. juli 2024

perole@opp.no redaksjonssjef i OPP

En fot i bakken

Startskuddet har gått for pilegrimsdagene i Oppdal som har vært arrangert i bygda i 16 år. Først ut var Dovrefjell som drog i gang satsingen i 1994 i forbindelse med 25-årsjubileet for Eysteinskyrkja. Det årlige arrangement har fått et stadig mer rikholdig, kulturelt program i form av utstillinger, konserter, gudstjenester og film.

I år varter arrangøren opp med en spekket kulturmeny der de har plukket bidragsytere fra øverste hylle.

Leden har ført vandrere gjennom Oppdal og Rennebu i snart tusen år. I vår tid er dette turisme, og pilegrimsbevegelsen opplever økende interesse; i underkant av 1000 går årlig Gudbrandsdalsledens 643 km fra Oslo til Trondheim, ifølge leder for Pilegrimssenteret på Dovrefjell, Halldis Prestegård. Hvor mye klingende mynt vandrerne legger igjen i kassa i reiselivsnæringen er det ingen som vet. Det skal man nå forsøke å finne svar på for å utvikle konseptene videre.

Vandringene startet da pilegrimer valfartet til Nidaros for å besøke helgenkongen Olav den helliges grav etter hans endelikt på Stiklestad i 1030. I dag er det vandrere med og uten et personlig forhold til Olavstradisjon og kristen tro som legger ut på tur. Å koble av, nyte stillheten og la tankene gjøre sin egen reise når man er på vei i den storslåtte naturen er et mål i seg selv.

I 2024 er det en særlig grunn til å stoppe litt opp, ta en fot i bakken og reflektere over hva som drev pilegrimene gjennom de samme stiene i tidligere tider. Viktigst var vel å få se det sagnomsuste og spektakulære olavsskrinet der levningene av kongen ble oppbevart - hvor opptatt de var av de store endringene som helgenkongen kjempet gjennom ved innføringen av kristenretten på Moster i 1024, er ikke godt å si.

Tankegangen var uansett ny og radikal. Det nye styresettet var et steg bort fra det norrøne ættesamfunnet med plikten til å hevne urett begått mot slekten, til å vektlegge omsorg for de svake og individets betydning. 

Professor i rettshistorie Jørn Øyrehagen Sunde har beskrevet hvordan kristningen av landet for 1000 år siden bidrog til å skille makt og rett. Herrenes makt over trellene ble redusert, og førte etterhvert til at slaveriet ble avskaffet. Fedre og brødres makt over kvinner ble redusert, og kvinnen skulle etterhvert få samtykke i ekteskap. Døde skulle ikke gravlegges i haug, men på en kirkegård, og hevnretten ble avskaffet og erstattet av kongens plikt til å sikre Guds fred, skriver Sunde i forbindelse med 1000-årsjubileet.

Tankegodset ble videreført i kong Magnus Lagabøtes landslov som ble innført for 750 år siden i 1274, og vi fikk det første lovverket som gjaldt for hele landet. Dette ble grunnlaget for rettsstat og samfunnsbygging, og var den gangen unikt i europeisk sammenheng. Både kristenrett og landslov har sine jubileer som blir markert rundt om i landet i år, også under pilegrimsdagene, der professor Sunde skal holde foredrag om emnet.

De gamle stiene på Dovrefjell har vært brukt av vanlige folk, pilegrimer og konger gjennom uminnelige tider. Leden knytter sammen fortid og nåtid, og er dessuten smakfullt opprustet for fremtiden, tilgjengelig for alle som ønsker å gå der - uansett mål og motiv.